Jordskjelvkatastrofen i Haiti skapte enormt engasjement blant nordmenn. Nå venter flomofrene i Pakistan på at vi skal åpne lommebøkene. Foto: Erlend Skevik

Jordskjelvkatastrofen i Haiti skapte enormt engasjement blant nordmenn. Nå venter flomofrene i Pakistan på at vi skal åpne lommebøkene. Foto: Erlend Skevik

Er jordskjelv mer sexy enn flom? Er det grunnen til at den store giverviljen til flomofrene i Pakistan har uteblitt?

Mens millionene rullet inn etter jordskjelvet i Haiti, venter flomofrene i Pakistan fortsatt på at flere nordmenn skal åpne lommebøkene.  Selv om dødstallene etter flommen foreløpig er langt lavere enn etter jordskjelvet er det ingen tvil om at omfanget av katastrofen i Pakistan burde fått oss til å reagere langt kraftigere enn vi har gjort til nå.

Kjendisadvokat og Venstrepolitiker Abid Raja vakte oppsikt da han denne uken gikk ut og hevdet at årsaken til at mange nordmenn vegrer seg mot å gi penger til Pakistan, henger sammen med skepsisen til muslimer. Påstanden blir kraftig imøtegått av norske hjelpeorganisasjoner.

Det er heldigvis grunn til å tro at Raja tar feil i sine betraktninger. Det er ingenting i erfaringene fra tidligere katastrofer som tilsier at nordmenn lar hensynet til religion, eller eventuelle antipatier mot landets myndigheter, styre givergleden.

Da er det større grunn til å lytte til analysen til Nupi-direktør Jan Egeland, som tidligere var øverste sjef for FNs nødhjelpsarbeid. Han mener måten giverpengene deles ut på minner om et makabert «katastrofelotteri» der flomofre gjerne taper for jordskjelvofre.  Beregninger viser at flomofre mottar en tidel av jordskjelvofre, hevder han.

– Det er jo de levende man skal hjelpe, så det er ikke rasjonelt at denne typen katastrofer får langt mindre støtte, sier Egeland til NTB.

Egeland har dessverre rett i at det ofte er tilfeldigheter som avgjør hvilke katastrofer som når avisenes førstesider. Han har også rett i at et jordskjelv som i løpet av sekunder legger en millionby i ruiner er lettere å formidle til lesere og TV-seere enn en flom der katastrofen utvikler seg sakte over flere uker, og der både hjelpeorganisasjoner og media bruker tid på å oppfatte omfanget.

Det preger medias dekning.  Dermed bruker også giverne lengre tid på å oppfatte at flomkatastrofen i Pakistan denne gangen er noe mer enn den daglige elendigheten som i årevis har preget nyhetene fra denne delen av verden. Det samme fenomenet finner vi hvis vi sammenligner dekningen av tsunamien med omtalen av afrikanske sultkatastrofer, som dessverre blir betraktet som en del av dagens orden

Selv ble jeg positivt overrasket over den voldsomme engasjementet jordskjelvkatastrofen i januar skapte blant VG Netts lesere. Da jeg satt på flyet til Haiti tre dager etter skjelvet må jeg innrømme at jeg fryktet at den offentlige interessen ville dabbe av allerde før jeg og mine kollegaer nådde frem til katastrofeområdet. Slik gikk det ikke. Tvert imot har jeg aldri fått så mange reaksjoner fra leserne som etter reportasjene jeg skrev fra Haiti.

Det gir grunn til optimisme på vegne av flomofrene i Pakistan. Både journalister og tradisjonelt giverglade nordmenn bruker kanskje litt lengre tid på å reagere, men jeg tror Raja kan være trygg på at verken terrorfrykt eller skepsis mot muslimer skal ramme dem som nå trenger hjelp.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende