Fredsaktivister som ønsker å hjelpe den utsultede sivilbefolkningen i Gaza, eller terrorister som truer Israels sikkerhet? Kampen om sannheten er i full gang etter Israels bording av den internasjonale nødhjelpskonvoien.

Grensen til Gaza blir strengt kontrollert. Her ved overgangen mellom Gaza og Egypt under krigen vinteren 2009.

KONTROLL: Grensen til Gaza blir strengt kontrollert. Her ved overgangen mellom Gaza og Egypt under krigen vinteren 2009. Foto: Erlend Skevik

Nok en gang blir Israel fordømt av verdenssamfunnet etter det som fremstår som en uforholdsmessig kraftig reaksjon på forsøket på å bryte blokaden av Gaza. FNs sikkerhetsråd fordømmer handlingene som førte til at sivile liv gikk tapt under bordingen av skipene utenfor Gaza. Også norske myndigheter reagerer på israelernes maktbruk, og krever en internasjonal gransking av hendelsen.

Israels ambassadør til Norge var raskt ute og avviste all kritikk mot aksjonen. Samtidig gikk han langt i å stemple samtlige av aktivistene som terroristsympatisører. Like etter la det israelske forsvaret ut videobilder som angivelig skal vise hvordan soldatene ble angrepet i det de firte seg ned på dekket.

Uttalelsene fra ambassadøren, og andre talsmenn for det offisielle Israel, tyder på at myndighetene i landet neppe vil la seg påvirke av de internasjonale fordømmelsene. Heller ikke en ny granskingsrapport vil trolig få Israel til å endre kurs. Det er nok å vise til at landet ikke har tatt noen selvkritikk for angrepet på Gaza i fjor vinter, til tross for den knusende konklusjonen fra Goldstone-kommisjonen som gransket påstandene om krigsforbrytelser i forbindelse med den tre uker lange krigen.

Jeg har tidligere besøkt Gaza flere ganger. Første gang var sensommeren 1993, bare noen uker før den hemmelige «Oslo-kanalen» ble avslørt i internasjonale medier. Ungene jeg traff i en av flyktningleirene er nå voksne, men situasjonen har i løpet av disse årene gått fra vondt til verre. Halvannet år etter at Israel stanset sine massive bombeangrep mot Gaza holdes den palestinske sivilbefolkningen fortsatt i et jerngrep. Både FN og en rekke friville organisasjoner har for lengst slått alarm, og mener blokaden har skapt en humanitær katastrofe på den tett befolkede landstripen.

Sist jeg var i området var i januar i fjor da bombene regnet over den palestinske sivilbefolkningen. Den gang slapp ikke vestlige journalister inn for å rapportere om resultatet av krigshandlingene. Fra hustakene i grensebyen Rafah kunne vi likevel daglig følge bombetokene mot de mange smuglertunnelene mellom Egypt og Gaza fra orkesterplass.

Mange håpet at den blodige konflikten ville bli et vendepunkt, og at det internasjonale presset skulle tvinge Israel til forhandlingsbordet. Det skjedde ikke den gangen, og vil neppe skje denne gangen heller, til tross for sterke ord fra et samlet sikkerhetsråd. Israel har tvert imot varslet at nye forsøk på å bryte blokaden vil bli stanset. Samtidig står FN og resten av verdenssamfunnet maktesløse.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende